Hvor blir det av tiden?

Jeg aner rett og slett ikke hvor jeg vil hen med dette innlegget, men jeg tror kanskje at det kan være en svært viktig påminnelse til alle med små luringer i hus.

I kveld skulle jeg - som de fleste andre kvelder - legge småen. Tre år gammel, i sine glansdager, prater som en foss og elsker livet. Madammen la minstejenta på ett, ei strålende prinsesse som smiler hvert eneste sekund av dagen. Treåringen var litt urolig, så jeg fant frem Spotify og spilte noen nattasanger. Plutselig spilte en sang som tok meg tilbake i tid; en sang som jeg og mini-kompisen hørte hver kveld når han var et småtroll.

Minnene, de gamle historiene og eventyrene som vi lo oss skakk av, utfordringene og stresset, alt som voksenlivet tvinger ut av syne dukket opp igjen. Det er «bare» to-tre år, men for han er det et helt liv siden. Plutselig slo det meg at alt som har vært «seire» tidligere falmer i forhold til alt vi har opplevd som familie, alle fire. Hardt arbeid for boligkjøp, nye hvitevarer, bil med mer er fint det - men det bleknet i det jeg innså hvor viktig tiden er. Overtid og mer penger i kassa er nødvendig det òg, men tida går så innmari, forbanna fort.

Jeg spurte «husker du at dette var sangen vår?», og fikk til svar «bestevenn sangen vår pappa». Jeg knakk totalt, og fikk en real wakeup-call. Jeg har mange roller, ektemann, bror, sønn, kamerat, kollega med mer, men det er rollen som pappa som skal være i front, livet ut. Som sagt innledningsvis, jeg aner ikke hva poenget med dette innlegget er, men vi får konkludere med at det er så enkelt som: verdsett tida sammen med familie, venner og deg selv. Du får bare én dag av gangen, bruk den med omhu.

<3