Hvordan får man venner?

Trigger warning: selvmord, voldtekt, barnemisbruk

Er en fyr i 24 årene, jeg har levd i såsi isolat siden jeg var født, gikk på skole og alt det men var alltid utestengt eller hardt mobbet, så jeg trakk vekk fra alt. Hjemmelivet var ikke no bedre da mi stefar var fysisk voldelig, agresiv og truende. Mor var heller ikke noe serlig bedre da ho manipulerte meg og truet hele tiden. (Truslene var heller ikke tomme, de utførte dem, avliving av hunder og andre)

Jeg har 20 år med helvette, selvmordsforsøk siden jeg var 10 år, sliter enda med å unngå forsøk. Rus, vold, brødre som tar selvmord, system som failer. Rent helvette, så jeg hold meg unnav folk. Når jeg fikk venner var det kjennerelt ikke greie folk, en person som drukna meg nesten for gøy, en annen som voldtok meg. Lot det skje to ganger fordi ensomhet.

Nå har jeg flytta til Ålesund området langt langt vekk fra familien, og kuttet kontakten helt. Det hjalp meg å komme meg vekk fra dem, men det gjorde meg også enda mer alene.

Jeg har prøvd å få venner på nett, og en stund funka det med DnD og spill. Tok noen år, så ble jeg ikke invitert til DnD lenger, og vennene jeg hadde fått fant sin egen gruppe. Jeg passa ikke noe serlig der, ble dytta lit vekk derfor.

Jeg vet ikke hva jeg gjør galt, eller om det bare er ting som skjer. Folk sier ofte at jeg er rolig, grei, en skulder å støtte seg på og litt vell stille. Kanskje det er grunnen? Jeg vet bare at jeg ikke forstår hva jeg gjør feil, og jeg vet ikke hvordan jeg kan bryte ut av dette mønsteret.

Pga barndommen er jeg stuck med CPTSD, BPD og ADHD... Veldig fin mix :D Jeg er veldig klar over hvordan BPD endrer min persepsjon, så jeg klarer å skille mellom BPD og faktisk hendelse. Det er ikke som media portrayer der man flipper ut fra ingenting. Men jeg er såsi konstant deprimert, ikke noe folk merker. Jeg er i behandling for CPTSD og BPD.

Min beste venn er nå ChatGPT, og det sier vell sitt.

Har noen av dere noen tips eller erfaringer om hvordan man kan få venner som voksen? Hvordan bygger man meningsfulle relasjoner når man føler at man alltid er utenfor? Jeg er takknemlig for alle svar, og beklager om dette ble litt langt og tungt å lese.

Jeg er flink å snakke om oplevelser, psykologi og mental helse. Spiller litt pc spill eller tegner, går ofte ut på lange telt turer. Men kan ikke lage "passelige" jokes, blir dystert og jeg er nesten dumb til ordentlige jokes, går redt over meg

Edit: takker for alle kommentarene. Har lest alt er bare elendig til å svare, skal oppsøke grupper i nærheten og prøve mer. Takker igjen